I dag har jeg mala i leiligheta som min storesøster Sunniva og samboern hennes Sondre skal bo i. Tenk, de flytter til Bodø akkurat når jeg flytter vekk. Det er jo fint, for da blir det ikke så ensomt for Klara eller resten av familien uten meg. Håper bare de klarer å savne meg litt likevel..:p
Fant forresten salg på H&M i dag, blant annet et ursøtt lite skjørt til 30,-. Jeg liker H&M. De selger noe som heter Fashion Against AIDS, noe jeg gjerne skulle ha bidratt med om pengeboka var tjukkere. Kule klær var det tilogmed.
Tro det eller ei, men jeg savner faktisk jobben min skikkelig mye allerede! Det var så koselig med alle ungene, spesielt de søte. Ei jente spurte meg en dag da vi gikk ned fra Keiservarden om jeg var normal, om det var noe som var feil med meg. "Tror ikke det" svarte jeg, men jeg er nå sannelig ikke så sikker lengre. Det var artig at hun spurte om det, men jeg lurer på hva hun tenkte på, siden hun måtte spørre. Men jeg savner ungene, spseielt rampetvillingene og herjebøttene og kosejentene, og de trivelige damene som var mine jobbkollegaer.
Men når man ikke har noen jobb lengre, er det jo fint å kunne sysle med andre ting, øving for eksempel. Celloøving har jeg hatt en laang pause i frem til nå. Tror det er fordi jeg inni hodet mitt anser det litt som skolearbeid, noe jeg har ferie fra. Men jeg har øvd litt likevel, flink som jeg er, og til og med litt bass også. Hadde nesten glemt hvor gøy det er å spille bass, og dristet meg på å lære meg noe litt komplisert. Dermed ble det The Pot av Tool. Kongelåt, med endel komplekse rytmer og fine basslinjer. Tool = <3<3<3
Hornet mitt. Han ser slik ut og heter Steinar.Fikk forresten klage vedrørende forrige innlegg, om at jeg hadde GLEMT å telle med min trofaste venn Kløvervaselinen i lypsyl-samlinga mi. Jeg beklager så meget, kjære Kløvervaselin, at jeg glemte deg. Du har alltid vært min beste venn og følgeskamerat, og svikter aldri når jeg trenger deg mest. Takk for at du er den du er, håper du kan tilgi meg.



